Etikk og mellommenneskelge relasjonar

Betre klassemiljø

Sånn som samfunnet er blitt idag med fleirkulturelle klasser og elevar, er det særs viktig å få til god kommunikasjon og samhold mellom elevane. Det fins fleire måtar ein kan forbetre kommunikasjon om samhold. ¨ Kommunikasjon: kan forbetrast med foreksempel ved å forenkle reglar, retningslinjer og språk i dei daglige instruksane. Og ein kan foreksempel involvere elevane i dette arbeide. Dette vil og vere med på og gje elevane ansvarfølelse over at det skal vere enkelt og fårtståeleg uansett språk eller kultur. Samhold: kan forbetras på både det sosiale og kulturelle planet. På det sosiale så kan det vere så enkle ting som at ein involverer alle i den daglige leken og samveret både på skule og utanfor skulen. Ein kan for eksempel arrangere klasse festar og klasse turar, som blir lagt opp slikt at alle får muligheit til å vere med. Det kan for eksempel også arrangeres tema kvelder som går på kultur og samhold, der elevane får prøva seg korleis det er i dei forskjellige kulturane. Dette for om mogleg å gje ei betre fårståing, samt skape betre samhold.

Ungdom og kroppskultur

Selv om barn kan være opptatt av kropp og utseende, blir det i ungdomsårene enda mer og tydeligere oppmerksomhet om dette. Heldigvis er det en god del norske ungdommer som ikke bekymrer seg over verken kroppen sin eller utseendet sitt, selv om de innimellom kunne tenke seg at noe var litt annerledes. De har et ganske avslappet forhold til hvordan de ser ut. Men for noen er det ikke er fullt så enkelt. Gutter og jenter kan føle at ikke er i nærheten av idealene for kropp og utseende, og at presset blir tungt og vanskelig. Altfor mange opplever mobbing og annen negativ oppmerksomhet om utseendet sitt. Det sier selvsagt mest om dem som mobber eller gir slik negativ oppmerksomhet, men dette er en fattig trøst for den det går ut over. I nyere undersøkelser har de fleste ungdommer en klar mening om kroppen sin og utseendet sitt. Noen er fornøyde, men enda flere misfornøyde. Både jenter og gutter strever med å nærme seg idealene for kropp og utseende, men hvilke problemer som er typiske, varierer. Jenter er særlig opptatt av å være slanke. Gutter er gjerne mer opptatt av muskler. Undersøkelser blant ungdom har vist at nær halvparten av 15-åringer i Norge oppfatter seg selv som tykke. Fire av ti jenter i 14-års alderen har slanket seg i minst én periode. Svært mange ungdommer er altså misfornøyde med sin egen kropp, og mediene bidrar til det gjennom hvilke personer de framstiller som vakre og vellykkede.

Rus og Psykisk helse

Psykiske helseproblemer og rusproblemer forekommer i alle aldersgrupper og i alle deler av befolkningen. Ein del klarer å håndtere ein slik situasjon på eiga innsats og med støtte frå familie og nettverk. Andre har behov for hjelp av helse stasjoner. Mange ungdommer synest det er tøft å røyke på deira alder. Men det dei ikkje veit er at det er veldig helse skadeleg for lungene. Det er også mangen som synest det er kult å drikke alkohol på fest og av og til i heimen sinn. Det er mange som tåler mykje alkohol slik at dei kan drikke mykje på ein gong. Men det er også mange som tåler ganske lite. Dei som tåler lite kan sikker bli full bare på ei øl eller to, men det variere frå person til person. Eg synest det ikkje er kult å verken drikke alkohol, røyke, snuse you name it. Eg synest det ikkje er kult fordi du blir avhengig av det og kan dø viss du røyker så pass lenge å drikker så pass mykje. Så det er derfor eg ikkje kommer til å drikke, røyke eller snuse.

Ungdomskultur

Med ungdomskultur tenker ein på ein kultur skapt av og for unge mennesker. Ungdomskulturbegrepet oppstod sansynlegvis då rock vart populært i 1950 åra. Foreldra hadde liten forståelse for rock og mange ville ikkje veta av den. Men ungdommar likte musikken og det vart også danna ein ny klesmote med olabukser og skinn jakkar som gjorde at dei unge skilte seg frå foreldre generasjonen. Idag tenkar ein på ungdomskultur som noko som skiljar ungdom frå barn og vaksen. Ungdom liker å markera seg i forhold til vaksne gjennom musikk, klær og språk. Idag er det mange ungdommer som har utvikla eit eige språk gjennom bruk av sosiale mediar. Mange lagar sine eige forkortingar som dei vaksne ikkje forstår. Foreksempel: LOL som betyr Laughing Out Loud, YOLO betyr You Only Live Once, IDK betyr I Dont Know.

Menneskerettigheitar

Menneskerettigheitar er rettigheitar alle har, uavhengig av kjønn, alder, religion eller nasjonalitet. Opp gjennom historien har det vore og pågår enno brutale krigar der millioner av menneskeliv har gått og går tapt. Det vart i 1945 begynt eit arbeid med å laga eit internasjonalt system som sikra alle mennesker like rettigheitar. i 1948 vedtok FN verdenseerklæringer for menneske rettigheitar. Erklæringa består av 30 artiklar som definerar kva som meinast med menneskerettigheitar. Ein kan dela menneskerettigheitane inn i 2 kategoriar: politiske og sivile rettigheitar,og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheitar. Politiske og sivile rettigheitar tar mellom anna for seg rettsikkerhet, frihet fra overgrep og ytringsfridom. Økonomiske, sosiale og kulutrelle rettigheitar tar for seg at vi har rett til og få våre grunnbehov dekka, som mellom anna rett til arbeid og utdannelse.

Operasjon Dagsverk

Operasjon Dagsverk er ein solidaritetsaksjon som arrangeres av og for ungdom. Elevar i heile Noreg er med på å bygge ei framtid for mange tusen mennesker. Kvart år jobbes det inn ca 30 millionar kroner på OD-dagen. Kvar elev for moglegheit til å gi ein dag av eiga utdanning til inntekt for andre si utdanning. Pengene som samlast inn utbetales til dei som treng det i flere porsjoner over fleire år. Maks 15% av pengene går til administrasjon og til å lage kampanjen. Fire tusen frivillige er med å arrangerer OD-dagen. Eg var også med på dette. Vi laga pizza på skulen og solgte det til lærarane for 50 kroner stykket.